Flatanger sokn har to soknekirker, Vik kirke og Løvøy kirke. Vik kirke er definert som soknets hovedkirke.  Lovoy kirke

Statland kirke i Namdalseid kommune  hører også til Flatanger prestegjeld.

Halmøy kirke var den eldste kirken i Flatanger.


Løvøy kirke

Den 13 mai 1871 ble det opprettet kontrakt mellom Nord- Flatanger sognestyre og gårdbruker Hans Amundsen om kirketomt og kirkegård på Løvøya. Den 9 juli 1871 ble grunnsteinen lagt. En minneseddel ble innmurt i et lite rom i alteret. 

Den 1 august 1872 ble Løvøy kirke innviet av biskop Grimelund. Alle prestene i hele Namdalen prosti var tilstede. B. H. Solem hadde vært formann i byggenemnda og ellers var Hans Amundsen og Ole Sitter med. Det meste av utsmykningen i kirken var gaver; kjøpmann Amundsen ga lysestaker til alteret, Peter Schjelde ga en lysekrone og noe av utstyret i Halmøy kirke ble også ført til Løvøya.


Vik kirke 

Den 8 januar 1872 var sognestyret samlet på Vik for å peke ut tomta for den nye kirken som det var gitt tillatelse til å bygge. Vik kirke ble tømret av tømmermann Johannes Kvatningen på Kvatningen gård. 

Kirken var i noe dårlig stand til den 19. 1.1873 da en sterk sørøst storm blåste ned det meste av kirkebygget. 11. Mai samme år var en kommet så langt at grunnsteinen under alterfoten kunne legges. Likesom ved Løvøy, ble det murt inn en minneseddel i et rom under alteret 

Kirken ble innviet den 25. November 1873 ved prost Brun og prestene i prostiet. Sognepresten i Namsos, prost Arzenberg, var også tilstede. Utsmykningen og det vanlige kirkeutstyr ble ordnet ved gaver: Johannes Fossvik og Jon Trefjord ga alterkalk og disk, den vakre Kristusskikkelsen i gips som er en kopi fra den danske billedhugger Bertel Thorvaldsens verk, er gitt av Adolf Påske. Maren Påske ga lys til lysestakene som Ole Ulriksen hadde gitt. Petter Vindseth ga teppe foran alteret, Mathias Gladsø lysekrone, og losene på Villa ga skipet som henger under taket. Noe av det gamle utstyret fra Halmøy kirke ble flyttet til Vik.

Den 18 november 1913 slo lynet ned i kirken. Tårnhetten ble splintret, og tak og loft på sørsiden ved tårnfoten ble revet opp med en åpning på 8-9 meter i hver kant. Vinduene og dørene ble sprengt av trykket, og mye av panelet ble revet opp og ødelagt. Merkelig nok brant ikke kirken. Et sterkt regnvær som fulgte tordenværet, var trolig det som berget den. I 1913-1914 ble den satt i stand og malt.


Statland kirke

Statland kirke ble vigslet av biskop Finn Wagle 10.mai 1992. 

I 1929 tok daværende sokneprest Storås initiativet til et festmøte på Statland, og den første innsamling til kapellet fant sted. Helt fra 1901 da kirkegården ble vigslet, var det ønske om et kapell i tilknytning til den. Det ble opprettet ett kapellfond, og opp gjennom årene har det vært ulike innsamlinger. Bygdefolket  har gjort en enorm innsats!  Kirken kostet kr.1,6 mill., og Namdalseid kommune bidro med kr. 400.000,-, de resterende 1,2 mill. var innsamlede midler.  


Halmøy kirke

Halmøy kirke var den eldste kirken i Flatanger.  Ingen vet når Halmøy kirke ble bygd. 

I 1724 slo lynet ned i kirken og skadet den mye, men den ble reparert og tildels gjort større. Lynet slo enda en gang ned i oktober 1773, og kirken brant igjen. Den ble på nytt bygd opp og reist av asken i 1779. 

I 1873 ble kirken igjen sterkt skadet ved brann etter lydnedslag. Siste gudstjeneste i den gamle kirken ble holdt i april 1874. Restene av kirken ble deretter revet, mens kirkegården ble delvis brukt fram til 1887.

Halmøya hadde helt fra sagatiden og helt fram til kirken ble revet vært ett sentralt møtested for folk i bygda, først militært etter innføringen av leidangsordningen og inndeling av landet i skipsreider, senere også som religiøst samlingssted. Av skriftlige kilder vet vi at kirken sto der i 1468, men kan ha vært bygd lenge før den tid.

I 1870 ble Halmøy sogn, som inntil da hadde vært anneks under Fosnes, skilt ut som eget prestegjeld. Det var allerede vedtatt bygging av 2 nye kirker.

I 1894 ble den nedlagte kirkegården overdratt til gårdeieren på Halmøya. I dag er det gamle kirkestedet overgrodd av høyt ugress og buskas. Den eneste synlige markering er bautasteinen som ble reist av ungdomslaget Fram i 1925.

Fram til i dag har det ved spesielle anledninger vært holdt gudstjenester på den gamle kirketomten. Bautasteinen er synlig fra fjorden og vekker nok en viss oppmerksomhet hos de som drar forbi. Mange går i land både bygdefolk og fremmede, - for å ta stedet i nærmere øyesyn.

Grunnmuren er ennå godt synlig, men gravminnene, kors og gravplater, er fjernet. Her ligger det forfedre til svært mange nålevende flatangeringer.

Arne Halmøy har i år 2001 tatt initiativ til å sette opp gjerde og sette opp en orienteringstavle ved det gamle kirkestedet.