Gravlegging og kremasjon (gravferd)

Kontaktinfo

Midtre Namdal kirkelige fellesråd, tlf. 74 21 64 40.
E-post: post@kirken.namdal.no evt.

 

Beskrivelse

Gravferd skal skje med respekt for den avdødes religion eller livssyn, og foregå enten ved kistebegravelse eller kremasjon.

Gravlegging ved kistebegravelse skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Om ønskelig kan gjenstander legges ned i kisten. Gjenstandene må være nedbrytbare i jord innen den fredningstiden som gjelder for gravplassen.

Kremasjon er et alternativ til gravlegging i kiste og innebærer at en urne med asken fra avdøde settes ned på gravlunden. Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at avdøde ikke ønsket dette. Gjenstander som innebærer risiko for eksplosjon eller annen fare må ikke legges ned i kisten før kremasjon. Nedsettelse av urnen må skje senest 6 måneder etter at avdøde er blitt kremert.

Kirkelig fellesråd i kommunen kan forlenge fristene dersom det foreligger tungtveiende grunner for det.

Grav og gravminne

Den som sørger for gravferden får anledning til å være fester av graven. Når festeren er registrert, kan det settes opp gravminne på graven. Fester er eier av gravminnet og ansvarlig for at det ikke forfaller, er til sjenanse eller til fare for dem som ferdes på gravplassen.

Personer som er omkommet på havet, i krig eller lignende, og som ikke kan gravlegges, kan få navnet sitt oppført på et eksisterende eller nytt gravminne.

Noen kirkegårder har egne felt som ikke er vigslet. Her kan personer med ikke-kristent livssyn gravlegges etter ønske fra den avdøde selv eller de etterlatte.

Minnelund og fellesgrav

Etter ønske fra den avdøde eller de etterlatte kan gravlegging skje på en minnelund eller i en fellesgrav. Slik gravlegging kan være anonym, dvs. at det ikke er anledning til å sette opp gravminne eller merke graven med avdødes navn. Anonym grav kan ikke festes. Alternativet er en navnet minnelund der det er anledning til å føre opp avdødes navn på en navneplate som festes til et minnesmerke eller lignende.

Målgruppe

Etterlatte over 18 år.

Vilkår

Ved fylte 15 år har man rett til å bestemme om man vil gravlegges eller kremeres. Ønske om kremasjon må fremkomme i en underskrevet og datert erklæring.

Ved fylte 18 år har man rett til å bestemme hvem som skal sørge for egen gravferd. Dette må også fremkomme i en underskrevet og datert erklæring. Hvis ingen erklæring foreligger, vil det være de nærmeste etterlatte som har ansvaret for gravferden. Ved uenighet om hvem som har ansvaret, bestemmer kommunen ut fra gravplasslovens prioriterte rekkefølge i gravplassloven § 9 andre ledd. Dersom ingen sørger for gravferden, skal den besørges av kommunen der avdøde bodde. Kommunen kan kreve utgiftene dekket av dødsboet.

Lover

Gravplassloven § 10 (Kremasjon)

Gravplassloven § 11 (Begjæring om gravlegging)

Gravplassloven § 13 (Unntak fra reglene om frist for kremasjon og gravlegging)

Veiledning

Begjæring om gravlegging eller kremasjon fremsettes av den som sørger for gravferden. Etterlatte har anledning til å besørge alt selv, men det er mest vanlig å benytte et begravelsesbyrå.

Spørsmål om gravferd, kremasjon og grav kan rettes til kirkelig fellesråd i kommunen.

Klage

Du kan ikke klage på kommunens avgjørelse ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden. Du kan heller ikke klage på kirkelig fellesråds avgjørelse om å forlenge eller forkorte fristen for kremasjon og gravferd.

Los-ord
Grav, begravelse, kremasjon, kremering, kiste, dødsfall, gravlegging, gravferd, gravfeste, gravminne, urne, urnenedsettelse, minnelund, fellesgrav, urnelund, gravlund, kirkegård, kistebegravelse, kremering, pårørende, avdød, død, omkommet

DebugView   v2